Den norske oljegiganten Equinor står overfor en massiv bot på rundt 720 millioner norske kroner etter gjentatte oljeutslipp og gasslekkasjer ved Mongstad-raffineriet. Myndighetene peker på manglende vedlikehold over flere tiår som årsak til miljøskadene, mens selskapet avviser anklagene og planlegger rettssak. Saken understreker spenningene mellom oljeindustrien og miljøvern i Norge.
Straffens omfang og bakgrunn
Norges nasjonale myndighet for etterforskning og påtale av økonomisk og miljøkriminalitet (Økokrim) har ilagt Equinor en bot på 220 millioner kroner, supplert med inndragning av 500 millioner kroner i ulovlig vinning. Dette tilsvarer omtrent 53 millioner pund og er knyttet til alvorlige miljøovertramp ved raffineriet på Vestlandet. Ifølge påtalemyndigheten skyldes forurensningen systematisk forsømmelse av vedlikeholdsplikten, noe som har ført til oljeutslipp og gassutslipp over flere tiår.
Raffineriet i Mongstad har vært hjemsøkt av problemer, inkludert en stenging i mai 2025 etter en strømutkobling og en mindre gasslekkasje uten personskade. Equinors egne sikkerhetsrapporter for tredje kvartal 2025 viser fire olje- og gasslekkasjer det foregående året – det laveste antallet noensinne, men likevel et tegn på vedvarende risiko. Tidligere hendelser, som utslippet fra Njord A-plattformen i 2023–2024 på 75 000 liter råolje, nådde kysten i Trøndelag og Helgeland og ble kalt «svært alvorlig» av Miljødirektoratet.
Konkrete tall og konsekvenser
- Botens størrelse: 220 millioner NOK i straff + 500 millioner NOK inndratt.
- Økonomisk vinning: Myndighetene hevder Equinor sparte kostnader ved å negligere vedlikehold.
- Sikkerhetsstatistikk: Totalt Recordable Injury Frequency (TRIF) på 2,1 per million timer i Q3 2025, ned fra 2,2.
- Tidligere lekkasjer: 150 kubikkmeter produsert vann med 50 prosent ren olje fra Njord A, første store råoljesøl fra offshore til norskekysten.
Disse tallene illustrerer et mønster av miljørisiko som nå får økonomiske repercussjoner.
Equinors reaksjon og forsvar
Equinor aksepterer ikke dommen og vil anke saken for retten. Selskapet uttaler klart: «Vi er uenige i at selskapet har unnlatt å oppfylle sin vedlikeholdsplikt over flere tiår og at selskapet har spart kostnader gjennom utilstrekkelig vedlikehold.» Fokus ligger på å utfordre påstandene juridisk, uten innrømmelse av skyld.
I sikkerhetsoppdateringer rapporterer Equinor om forbedringer, som ambisjoner om 4 prosent vekst i olje- og gassproduksjon i 2025. Selskapets finansielle rapporter for Q3 2025 understreker fortsatt dominans i fossile brensler, med over 95 prosent av aktiviteten der frem mot 2026. Kritikere ser likevel dette som motstridende med miljøambisjoner.
Miljøorganisasjoners og myndigheters respons
Greenpeace Norge sto bak en straffeansvarsklage etter Njord-utslippet og krevde politietterforskning, ansvarliggjøring og midler til økosystemgjenoppretting. De kalte det en «katastrofe for marint liv» med trusler mot sjøfuglreir. Miljødirektoratet betegnet 2023-utslippet som «svært alvorlig» og krevde øyeblikkelig opprydning mens oljen spredte seg nordover.
Oceana UK har kritisert manglende transparens i oljerapportering i Nordsjøen, der nesten en tredjedel av tillatelsesbruddene fra 2021–2024 manglet oljemengde-data. Dette nærer debatten om prosjekter som Rosebank. Saken reflekterer bredere bekymringer om Equinors miljøprofil midt i Norges oljeavhengighet.
Bredere kontekst i oljeindustrien
Equinors Mongstad-sak er ikke isolert. Raffineriet har historikk med strømbrudd og lekkasjer, som i 2025-stengingen. Selskapets kvartalsrapporter viser fallende lekkasjetall, men miljøgrupper krever strengere tilsyn. Greenpeace og andre peker på metanutslipp fra felt som Johan Sverdrup som ytterligere bekymring.
Fremtidsperspektiver og implikasjoner
Boten understreker myndigheters vilje til å slå hardt ned på miljøkriminalitet i oljesektoren. Equinors anke kan dra ut saken, men straffen signaliserer økt press for bedre vedlikehold og rapportering. Med planer om produksjonsvekst står selskapet overfor balansegang mellom profitt og bærekraft.
For Norge, som oljenasjon, reiser saken spørsmål om reguleringers effektivitet. Miljøorganisasjoner bruker den til å kreve større åpenhet og restaureringsfond. Equinors respons vil bli nøye fulgt, spesielt med klimamål i horisonten.
