Forhandlingene om Norges statsbudsjett for 2025 er preget av økende drama mens Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) kjemper for enighet. Regjeringen la fram sitt forslag 7. oktober 2024, med totale inntekter på 2250 milliarder kroner og utgifter på 2021 milliarder kroner. Utenom petroleumssektoren viser budsjettet underskudd på 414 milliarder kroner, mens oljeoverskuddet anslås til 664 milliarder. Sentralt står uenigheter om velferdsutvidelser, skattelettelser og massiv forsvarsøkning midt i en ekspansiv finanspolitikk.
Nøkkeltall i statsbudsjettet 2025
Statsbudsjettet for 2025 viser en klar ekspansjon med økt bruk av oljepenger. Strukturelt ikke-oljeunderskudd ligger på rundt 13 prosent av fastlands-BNP-trenden, mens Pensjonsfondet-uttak holdes under 3 prosent, nærmere 2,7 prosent i tråd med handlingsregelen.
- Samlede inntekter: 2250 milliarder kroner.
- Samlede utgifter: 2020,8 milliarder kroner.
- Ikke-oljeinntekter: 1577,6 milliarder kroner.
- Ikke-oljeutgifter: 1991,2 milliarder kroner.
- Oljeoverskudd: Anslått 664 milliarder kroner i 2025.
- Bistandsbudsjett (ODA): Ca. 53 milliarder kroner, svakt opp fra i fjor.
- Forsvarsbudsjett: Økes med 19 milliarder til 110 milliarder kroner, mot NATO-mål på 2 prosent av BNP.
SV sikret 7 milliarder ekstra til velferd og klima, finansiert via høyere oljebruk uten kutt i andre områder. Høyre foreslår i sitt alternativ 23 milliarder i innsparings og 43 milliarder i nye utgifter, pluss skattelettelser på 9 milliarder.
Revidert budsjett og tidslinje
Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett i mai 2025 som halvårlig justering. Ap forhandlet justeringer med Sp og SV, som sikret flertall. Finansdebatten 5. desember 2024 førte til budsjettrammer, mens endelig vedtak kom 19. desember 2024. Revidert budsjett ble godkjent 20. juni 2025.
Politiske reaksjoner og konflikter
Dramaet eskalerer med krasse uenigheter mellom partiene. SV presser på for økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehage, mens Høyre vil kutte formuesskatt på arbeidende kapital og senke havbruksskatt til 15 prosent for å styrke næringslivet.
Høyres alternative budsjett
Høyre lover bedre privatøkonomi med lavere skatter for lav- og middelsinntekter, økt barnetrygd og gratis barnehage i tiltakssoner. De foreslår salg av statseid eiendom som Bankplassen 4 for 514 millioner kroner og avvikling av subsidier til grønne prosjekter. Kritikken går på regjeringens høye skatter som driver gründere ut av landet.
Regjeringens prioriteringer
Regjeringen understreker velferd, klima og Ukraine-støtte via Nansen-programmet. Bistand prioriteres til humanitære formål, flertallsorganer og flyktninger. Helsebevilgninger reduseres noe, mens nordlige områder får midler mot russisk trussel – nesten hver krone brukt nordpå knyttes til sikkerhet.
Koalisjonsspenninger fra tidligere, inkludert regjeringens brudd i februar 2025 over energipriser, preger debatten. Bred enighet finnes om forsvarsøkning: 611 milliarder ekstra frem mot 2036 for luftvern, kampfly og ubåter.
Økonomisk kontekst og fremtid
Finanspolitikken beskrives som stadig mer ekspansiv midt i høy oljepris og global uro. IMF noterer Norges sterke posisjon, men advarer mot overoppheting. Næringslivsorganer som NVCa kaller budsjettet skuffende for nye bedrifter, med for lite til vekst og investeringer.
| Prioriteringsområde | Regjeringens tall (2025) | Høyres alternativ |
|---|---|---|
| Forsvar | 110 mrd. kr | Økning til 2% BNP |
| Velferd/klima | +7 mrd. kr (SV) | Skattelettelser |
| Oljepengebruk | 452 mrd. (2026-forslag) | Under 3% fond |
| Skatt/Næringsliv | Høye satser | Formuesskatt-kutt |
Nordområdene får boosted midler mot Russland, mens Sør-Norge kritiserer ubalanse. Forhandlingene kan tippe mot mer velferd eller næringsfokus, avhengig av kompromiss.
Internasjonalt sett oppfyller Norge NATO-mål, men debatten handler om balanse mellom velferdsstat og sikkerhet i en usikker verden. Ap-Sp-SV-forliket fra 1. desember 2024 viser vei, men dramaet fortsetter mot revidert budsjett.
