EU har nylig vedtatt sin 17. sanksjonspakke mot Russland, med et særlig fokus på den såkalte «skyggeflåten» – et nettverk av russiske oljetankere og lasteskip som omgår vestlige sanksjoner. Over 200 skip er nå svartelistet, mange av dem seiler under tredjelandflagg og opererer i nordområdene, inkludert norske farvann ved Honningsvåg. Denne omfattende sanksjonsrunden markerer en skjerping i EUs innsats for å kvele Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina.
Hva er «skyggeflåten»?
«Skyggeflåten» består av privateide oljetankere og lasteskip som Russland bruker for å omgå vestlige sanksjoner på olje- og gasseksport. Skipene seiler ofte under flagg fra land som Cookøyene, De forente arabiske emirater, Vietnam, Tyrkia og Hongkong for å skjule sitt russiske eierskap og aktivitet. Denne flåten brukes også til å transportere ukrainsk korn stjålet fra okkuperte områder, noe som ytterligere kompliserer den internasjonale situasjonen.
Sanksjonenes omfang og mål
Den nye sanksjonspakken inkluderer svartelisting av 189 nye skip, noe som bringer det totale antallet svartelistede skip til 342. Blant disse er minst syv tankskip som for tiden seiler langs Norges nordlige kyst, inkludert områder nær Honningsvåg og Nordkapp. Et eksempel er tankskipet Arabesca, som seiler under Cookøyenes flagg og nylig ble observert på vei mot Murmansk.
EU har også rettet sanksjoner mot selskaper og forsikringsselskaper som støtter skyggeflåten, blant annet det russiske oljeselskapet Surgutneftegas og forsikringsselskapet VSK. Tiltakene omfatter også frys av eiendeler og reiseforbud mot personer og selskaper som bidrar til å opprettholde denne flåten.
Målet med sanksjonene er å kutte Russlands tilgang til viktige militære teknologier og redusere inntektene fra olje- og gasseksport som finansierer krigen i Ukraina. EU understreker at presset vil øke så lenge Russland fortsetter sin militære aggresjon.
Norske farvann og Honningsvåg som nøkkelpunkt
Honningsvåg i Finnmark har blitt en viktig omlastingshavn hvor russiske LNG- og oljetankere laster om last for videre transport. Norske selskaper, som Tschudi Shipping, har vært involvert i sesongbaserte omlastingsoperasjoner, selv om det ikke foreligger langsiktige avtaler med russiske aktører som Novatek. Denne praksisen har reist bekymring om hvorvidt sanksjonene får ønsket effekt, og om det er behov for strengere kontroll i norske farvann.
Skyggeflåtens skip benytter komplekse metoder for å unngå sanksjoner, som skip-til-skip-overføringer og hyppige flaggbytter, noe som gjør overvåkning og håndheving krevende.
Reaksjoner fra EU og internasjonale aktører
EU utenrikssjef Kaja Kallas har uttalt at dette er den mest omfattende sanksjonspakken siden krigens start og varsler at presset mot Russland vil fortsette å øke. Hun sa: «Mens Putin later som han ønsker fred, forbereder vi flere sanksjoner. Russland og de som muliggjør deres handlinger vil møte alvorlige konsekvenser».
Frankrikes utenriksminister Jean-Noël Barrot understreket at sanksjonene må være harde nok til å tvinge Russland til forhandlingsbordet. Samtidig har Storbritannia koordinert sine tiltak med EU ved å legge til 18 skip og 46 finansinstitusjoner på sin egen sanksjonsliste
NATO og EU har også økt sikkerhetstiltak i Østersjøen og nordområdene for å motvirke trusler knyttet til skyggeflåten, som representerer en risiko for både miljø og geopolitisk stabilitet i regionen.
Norges rolle og sanksjonsstatus
Norge har sluttet seg til alle EUs sanksjonspakker mot Russland, med enkelte nasjonale tilpasninger, og har implementert disse i norsk rett gjennom sanksjonsforskriften. Norske myndigheter følger utviklingen tett og vurderer fortløpende nye tiltak for å hindre omgåelse av sanksjoner i norske farvann.
Sanksjonene rammer særlig energisektoren, transportsektoren og finanssektoren, og inkluderer eksportkontroll, forbud mot import og eksport av visse varer og tjenester, samt frys av eiendeler tilhørende sentrale personer i det russiske regimet.
Utfordringer og veien videre
Til tross for omfattende sanksjoner, fortsetter Russland å finne kreative måter å omgå restriksjonene på gjennom skyggeflåten. Bruken av tredjelandflagg, kompliserte omlastingsoperasjoner og samarbeid med selskaper i land som Vietnam, Serbia og Tyrkia gjør det vanskelig å stanse denne virksomheten fullstendig.
Eksperter mener at norske og europeiske myndigheter må styrke overvåkning og kontroll i nordområdene for å hindre at norske havner og farvann utnyttes til å omgå sanksjoner. Samtidig pågår det et kontinuerlig diplomatisk arbeid for å øke presset på Russland og de som støtter deres krigføring.
