FN-generalforsamlingen har overveldende vedtatt en resolusjon som krever at Israel respekterer beskyttelse av FN-operasjoner og umiddelbart opphever restriksjoner på humanitær hjelp til Gaza. Vedtatt 11. desember 2025 med 139 stemmer for, 12 mot og 19 avholdende, understreker den ikke-bindende resolusjonen global misnøye med vedvarende hjelpeblokader til tross for en USA-meglet våpenhvile. Tiltaket følger en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) i oktober 2025 som bekrefter Israels forpliktelser som okkuperende makt i henhold til folkeretten.
Resolusjonens detaljer og stemmeopptelling
Resolusjonen, ledet av Norge og støttet av over et dusin medsponsorer, oppfordrer Israel til å sikre uhindret tilgang for hjelpekonvoier, stanse angrep på FN-anlegg og respektere humanitære prinsipper. Den peker på Israels manglende gjennomføring av våpenhvileavtaler fra 10. oktober 2025, inkludert kun en brøkdel av lovede hjelpebiler inn i Gaza.
Stemmeresultater
- For (139 land): Bred støtte signaliserer internasjonal enighet om den eskalerende krisen i Gaza, der sivile lider under forsyningsmangel.
- Mot (12 land): Israel og USA ledet opposisjonen, og mente tiltaket er urettferdig rettet mot Israel.
- Avholdende (19 land): Nøytrale nasjoner viser diplomatisk varsomhet i en polarisert debatt.
Denne stemmetellingen viser sterkere støtte enn lignende tidligere resolusjoner, og øker presset på Israel for å etterkomme FN-pakten og folkerettslige forpliktelser.
Humanitær krise i Gaza: Viktige tall
Situasjonen i Gaza er kritisk, med hjelperestriksjoner som forverrer sultfare og kollaps i helsesystemet. Siden eskaleringen i oktober 2023 har over 70 000 palestinere blitt drept – hovedsakelig kvinner og barn – og mer enn 171 000 såret, ifølge oppsummerte rapporter fra FN-organer og lokale helsemyndigheter.
Etter våpenhvilen viser data alvorlige mangler: Israel har avvist over 100 hjelpeforespørsler fra FN og NGO-er siden oktober 2025. Nesten 90 prosent av avslagene rammet NGO-forslag, ofte med begrunnelse om «dubbelbruk»-varer som solpaneler. Kun en liten andel av de avtalte 500 daglige hjelpebilene har kommet inn, og etterlater Gazas 2,3 millioner innbyggere uten tilstrekkelig mat, vann, drivstoff og medisiner.
UNRWA-anlegg har blitt utsatt for gjentatte inntrengninger, inkludert en uautorisert israelsk inntreden som ble fordømt av generalsekretær António Guterres. Disse hendelsene bryter med beskyttelse av FN-eiendommer og undergraver tillit til distribusjonsmekanismer.
Internasjonale reaksjoner og uttalelser
Verdensledere og utsendinger ga skarpe svar, og rammet resolusjonen inn som et moralsk krav midt i svekkede humanitære normer.
Norges synspunkt
Norges ambassadør Merete Fjeld Brattested understreket at «sivile betaler den høyeste prisen» for hjelpeimpassen. Hun knyttet avstemningen til ICJ-uttalelsen og oppfordret Israel til å reversere restriksjoner og beskytte FN-operasjoner som grunnleggende for global nødhjelp.
USAs holdning
USAs utsending Jeff Bartos avfeide resolusjonen som «performative tekst», og hevdet den ignorerer Israels sikkerhetsbehov og nylige fredsframstøt under president Donald Trump. Han henviste til Sikkerhetsrådsresolusjon 2803, som omriss våpenhvilevilkår, og mente generalforsamlingens tiltak undergraver balansert diplomati.
Palestinsk respons
Palestinske myndigheter feiret utfallet som «det korrekte internasjonale svaret», og styrket krav om åpne hjelpekorridorer og UNRWAs uovertrådelighet. De stilte det som bekreftelse på langvarige krav om ansvarlighet, knyttet til bredere håndheving av våpenhvilen.
Andre reaksjoner strømmet inn: Anadolu Agency fremhevet avstemningens symbolikk på sosiale medier, mens Norges regjering gjentok «klar støtte» til nødhjelp til Palestina. Yemens Safak-nyheter rammet det inn som en direkte utfordring til Israels Gaza-politikk.
Bredere kontekst og ICJ-påvirkning
Resolusjonen bygger på ICJ:s rådgivende uttalelse fra oktober 2025, som klargjorde Israels plikter under Genèvekonvensjonene og FN-rammeverk. Den krever eksplisitt etterlevelse av okkupasjonsregler, og skiller militære aksjoner fra humanitære plikter.
Til tross for våpenhvilen er hjelpeflyten begrenset: FN-data viser økning i avslag etter 10. oktober, med NGO-er hardest rammet. Dette fortsetter selv om globale meglere, inkludert USA, presset på 500 biler daglig – et mål som ikke er nådd på uker.
Kritikere hevder den ikke-bindende karakteren begrenser håndheving, men tilhengere ser det som diplomatisk spak. Israels avvisning av over 100 forespørsler understreker et mønster, med «dubbelbruk»-unnskyldninger som blokkerer ikke-dødelige forsyninger til sykehus og ly.
Konsekvenser for våpenhvile og fremtidig diplomati
Avstemningen kommer midt i skjøre våpenhviledynamikk, og tester Trump-administrasjonens fredsinitiativer. Med 139 nasjoner mot restriksjoner kan det mobilisere ytterligere Sikkerhetsrådsaksjoner eller givertilskudd til UNRWA.
For Gazas beboere belyser resolusjonen umiddelbare behov: gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur, forebygging av sult og beskyttelse av 1,9 millioner fordrevne. Hjelpeorganisasjoner advarer om irreversibel skade uten rask etterlevelse.
Etter hvert som reaksjoner utvikler seg, styrker tiltaket FNs rolle i kriser og kan sette presedens for okkuperte områder. Aktører følger Israels respons, med Norge og Palestina som oppfordrer til rask gjennomføring for å redde humanitære gevinster.
