De nordiske landene intensiverer nå sin satsing på totalforsvar som svar på en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Med økte trusler om sabotasje, cyberangrep og militær konflikt, særlig knyttet til Russlands krig i Ukraina, mobiliserer Sverige, Norge, Finland, Danmark og Island hele samfunnet for å styrke både militær og sivil beredskap. Dette innebærer historisk store investeringer i forsvar, gjenoppbygging av bombesikre tilfluktsrom og et tettere militært samarbeid i regionen.
Totalforsvaret – en helhetlig tilnærming til sikkerhet
Hva er totalforsvar?
Totalforsvar er et konsept der hele samfunnet mobiliseres for å møte trusler, både militære og sivile. Dette inkluderer militær beredskap, sivil forsvarsplanlegging, krisehåndtering, og innbyggernes egenberedskap. Konseptet har fått fornyet aktualitet i lys av den økte spenningen i Europa og økt risiko for sabotasje og angrep.
Sverige satser stort
Sverige har vedtatt å investere over 170 milliarder svenske kroner (ca. 170 milliarder NOK) i militært forsvar og 37,5 milliarder kroner i sivilt forsvar fram til 2030. Dette er en historisk stor satsing som skal øke forsvarets evne til å avskrekke og håndtere trusler. Sverige har også innført lovpålagt tjenesteplikt for borgere mellom 16 og 70 år i krisesituasjoner, og har opprettet egen sivilforsvarsminister for å styrke samfunnets motstandskraft.
Norge gjenopptar bombesikringsprogram
Norge gjenopptar bygging av bombesikre tilfluktsrom i bygninger, noe som ikke har vært gjort siden 1998. Landet anbefaler også innbyggerne å ha mat og vann til minst syv dager i tilfelle langvarige strøm- eller vannavbrudd. Lokalt i Kongsberg har myndighetene installert satellittkommunikasjon og samarbeider med militæret for å kunne støtte allierte styrker ved behov.
Finland har omfattende sivilforsvar
Finland har et av Europas mest omfattende sivilforsvarssystemer, med tilfluktsrom som dekker om lag 86 % av befolkningen. I Helsinki finnes et offentlig tilfluktsrom som kan huse 6 000 personer, utstyrt for å tåle atomnedfall og med fasiliteter som senger og til og med en underjordisk hockeybane.
Økt forsvarsbudsjett og militært samarbeid
Forsvarsutgifter øker kraftig
De nordiske landene øker sine forsvarsbudsjetter betydelig. Sverige forventer at forsvarsutgiftene vil nå 2,6 % av BNP innen 2028, mens Norge har varslet et budsjett på over 170 milliarder kroner til militært forsvar i perioden 2025–203. Samlet sett har de nordiske landene rundt 80 000 aktive militære styrker og bruker årlig mellom 25 og 28 milliarder USD på forsvar.
Tettere nordisk forsvarssamarbeid
Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO) styrkes for å øke interoperabilitet og operativ samhandling. Forsvarssjefene i Norden har uttalt at de vil gå langt i å integrere forsvarene, blant annet gjennom felles luftledelse, situasjonsbilde og mobilitet. Et samlet nordisk forsvar vil kunne stille med rundt 250 moderne kampfly, ni brigader og betydelige marinekapasiteter, noe som er mer enn Russland hadde før krigen i Ukraina.
NATO-medlemskapets betydning
Sverige og Finland har nylig blitt NATO-medlemmer, mens Norge, Danmark og Island allerede er medlemmer. Dette styrker det kollektive forsvaret og gir bedre muligheter for koordinert innsats. Sverige prioriterer nå tilknytning til NATOs integrerte luft- og robotforsvar, noe som vil øke avskrekkingskapasiteten i regionen.
Reaksjoner og uttalelser
- Jonas Gahr Støre, Norges statsminister:
«Krigen i Ukraina er en vekker. Vi må styrke vårt forsvar og beredskap for å forhindre at lignende situasjoner oppstår her hjemme.» - Odd John Resser, beredskapsansvarlig i Kongsberg:
«Vi har sett hvordan hele samfunnet i Ukraina har mobilisert – fra bryggerier som lager molotovcocktails til skoler i tilfluktsrom. Dette viser viktigheten av totalforsvar.» - Eirik Kristoffersen, Norges forsvarssjef:
«Hver nasjon må kunne oppfylle sin del av forsvarsplikten, men vi gir også råd til NATO sammen som et samlet nordisk bidrag.» - Karl Engelbrektson, svensk armésjef:
«Grensene mellom de nordiske landene må ikke hindre effektiv militær mobilitet og samarbeid.»
De nordiske landene står sammen i en tid med økt usikkerhet og trussel om krig og sabotasje. Gjennom historisk store investeringer i totalforsvaret, gjenoppbygging av sivil beredskap og tettere militært samarbeid, styrker de sin evne til å avskrekke og håndtere kriser. NATO-medlemskapene til Sverige og Finland bidrar til en ny sikkerhetspolitisk æra i Norden, der helhetlig forsvar og samfunnsberedskap står sentralt.
