Norge har bekreftet sin støtte til Natos nye mål om at medlemslandene skal bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsrelaterte formål, en betydelig økning fra dagens 2-prosentmål. Samtidig avviser Spania forslaget som «urealistisk» og «motproduktivt», noe som skaper spenninger foran det viktige Nato-toppmøtet i Haag. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av Norges satsing, Natos nye mål, og reaksjonene fra medlemslandene.
Norges støtte til 5-prosentmålet
Historisk forsvarsløft
Norge planlegger å øke forsvarsutgiftene til totalt 5 prosent av BNP, hvorav 3,5 prosent skal gå til tradisjonell militær kapasitet og 1,5 prosent til bredere sikkerhetsrelaterte investeringer som infrastruktur og forsvarsindustri. Statsminister Jonas Gahr Støre understreker at dette er nødvendig for å møte en mer uforutsigbar og farlig sikkerhetssituasjon i Europa. Han sier:
«Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, og vi skal gjøre vår del av dette.
Norge har allerede økt forsvarsbudsjettet kraftig de siste årene. I 2024 utgjorde forsvarsutgiftene om lag 2,2 prosent av BNP, og prognosene for 2025 ligger an til 3,3 prosent, inkludert militær støtte til Ukraina. Forsvarsminister Tore O. Sandvik fremhever at trusselen fra Russland er betydelig og langsiktig, og at Norge må styrke både militære kapasiteter og samfunnets motstandskraft.
Økonomiske konsekvenser
Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kan Natos 5-prosentmål bety en økning i Norges forsvarsutgifter på nærmere 50 milliarder kroner årlig fra rundt 2030. Regjeringen har varslet at den vil gå i dialog med Stortinget om hvordan målet skal nås, og det er bred enighet om behovet for økt satsing påforsvaret.
Natos nye 5-prosentmål – hva innebærer det?
Natos generalsekretær Mark Rutte har foreslått at alle medlemsland forplikter seg til å bruke minst 5 prosent av BNP på forsvar og sikkerhet. Av dette skal 3,5 prosent gå til kjerneforsvar og militære kapasiteter, mens 1,5 prosent skal gå til forsvarsrelaterte investeringer i sivil sektor, som for eksempel infrastruktur, cybersikkerhet og kritisk forsvarsindustri.
Dette er en betydelig opptrapping fra det tidligere målet om 2 prosent, som ble vedtatt i 2014. Målet reflekterer den forverrede sikkerhetssituasjonen i Europa og behovet for å styrke alliansens kollektive forsvarsevne.
Spania avviser 5-prosentmålet
Kritikk fra spansk regjering
Spania har offentlig avvist Natos forslag om 5-prosentmålet, og betegner det som «urealistisk» og «motproduktivt». Statsminister Pedro Sánchez har i et brev til Nato-leder Mark Rutte uttrykt at Spania ikke kan forplikte seg til et spesifikt forsvarsutgiftsmål i BNP ved det kommende toppmøtet.
Sánchez advarer om at et slikt mål kan svekke EUs forsvarssamarbeid ved å presse medlemsland til å kjøpe militært utstyr utenfor Europa, noe som kan undergrave EUs strategiske autonomi. Han påpeker også at en rask økning til 5 prosent vil være vanskelig å få gjennom i spansk parlament, spesielt med motstand fra venstresiden i regjeringen og opposisjonen.
Spania i tall
Spania ligger langt under både det nåværende 2-prosentmålet og det foreslåtte 5-prosentmålet, med forsvarsutgifter på rundt 1,28 prosent av BNP i 2024. Landet planlegger en økning på 10,5 milliarder euro i 2025 for å nå 2-prosentmålet, men vil ikke støtte en ytterligere økning til 5 prosent.
Reaksjoner og konsekvenser for Nato
Spania er ikke alene om å være skeptisk til det nye målet, men det er det mest markante avvisningen så langt. Italia og Belgia er blant landene som også sliter med å nå 2-prosentmålet, men har ikke offentlig avvist 5-prosentmålet.
Natos toppmøte i Haag vil være avgjørende for om det nye målet kan bli vedtatt enstemmig. Spania sin motstand kan skape spenninger og gjøre det vanskelig å oppnå konsensus i alliansen, som krever enstemmighet for viktige beslutninger.
Veien videre for Norge og Nato
Norge har tydelig signalisert at det vil bidra betydelig til Natos styrkede forsvarsmål. Regjeringen har lagt fram planer om et forsvarsbudsjett som dobler dagens nivå innen 2036, med en samlet økning på 600 milliarder kroner over 12 år for å styrke både militær kapasitet og forsvarsindustri.
Statsminister Støre understreker at dette er en nødvendig respons på en sikkerhetssituasjon som er den mest alvorlige siden andre verdenskrig, og at Norge vil følge opp sine forpliktelser i tett samarbeid med allierte.
Samtidig vil dialogen med Stortinget om hvordan 5-prosentmålet skal nås, være avgjørende for gjennomføringen av denne ambisiøse satsingen.
