En 28 år gammel tidligere sikkerhetsvakt ved USAs ambassade i Oslo er dømt til 3 år og 7 måneder i fengsel for å ha spionert for både Russland og Iran. Dommen kom etter at mannen avslørte omfattende sensitiv informasjon om ambassadepersonell og sikkerhetsrutiner. Spionasjeakten skal ha pågått fra mars til november 2024, og motivasjonen hans var ifølge retten delvis knyttet til protest mot USAs støtte til Israels militære offensiv i Gaza. Denne saken understreker den økende bekymringen i Europa for utenlandsk etterretning rettet mot vestlige diplomatiske installasjoner.
Omfang og detaljer i spionasjesaken
Informasjonen som ble lekket
Mannen avslørte detaljer som omfattet:
- Plantegninger av ambassaden i Oslo.
- Personopplysninger om ansatte, deres familier, inkludert navn, adresse, telefonnummer og bilnummer.
- Informasjon om brev- og pakkeleveranser brukt av norsk etterretningstjeneste.
- Sikkerhetsrutiner ved ambassaden.
Informasjonen ble videreformidlet både til russiske og iranske etterretningstjenester, som betalte ham med €10 000 og 0,17 bitcoin for opplysningene.
Tidsramme og geografisk omfang
Spionasjen ble utført over en periode på åtte måneder i 2024 og inkluderte ikke bare norske forhold, men også informasjon fra opphold i Serbia og Tyrkia.
Rettens vurdering og straff
Retten konkluderte med at informasjonen utgjorde en betydelig trussel, og at den kunne brukes til direkte angrep mot de involverte personene. Mannen ble funnet skyldig i fem spionerirelaterte lovbrudd, men frikjent for grov korrupsjon. Påtalemyndigheten hadde krevd seks år og fire måneders fengsel, men dommen ble fastsatt til tre år og sju måneder. Den maksimale straffen etter norsk lov for slike saker er 21 år.
Spionens motivasjon og forsvar
Den domfelte innrømmet spionasjen, men hevdet at hensikten var en form for politisk protest mot USAs støtte til Israel i Gaza-konflikten. Han argumenterte for at opplysningene ikke var klassifiserte og benektet dermed at handlingene hans utgjorde grov spionasje. Forsvaret fremholdt dessuten at hans tilgang til sikkerhetsinformasjon hadde vært begrenset, og omtalte hans rolle som tilsvarende en «rengjøringshjelps» tilgangsnivå, slik at informasjonens verdi var minimal.
Reaksjoner og etterspill
Både forsvar og påtalemyndighet vurderer anke, blant annet på grunn av straffens relativt milde omfang sett til alvorligheten i lovbruddene. Saken har styrket den norske bevisstheten rundt økt aktivitet fra utenlandske etterretningsorganisasjoner, med særlig fokus på russiske, iranske og kinesiske operasjoner mot norske interesser.
USAs regjering har foreløpig ikke gitt offisiell kommentar, men saken faller sammen med en tid preget av internasjonal spenning og økt oppmerksomhet på sikkerheten rundt vestlige utenlandske representasjoner.
Kontekst og betydning
Denne dommen bringer frem problematikken vestlige land møter i møte med hybrid trusselaktiviteter, der tradisjonell spionasje nå spinnes sammen med geopolitiske konflikter som Gaza-krigen. Norge, som vertskap for flere diplomatiske og internasjonale institusjoner, står overfor en forsterket trusselprofil. Saken bidrar til å sette fokus på nødvendigheten av strenge sikkerhetsrutiner og overvåking av ansatte i sensitive posisjoner.
