Norges statlige oljefond, verdens største med en verdi på nærmere 2 billioner dollar, har havnet i sentrum for en intens debatt i forkant av stortingsvalget 2025. Fondets investeringer i israelske selskaper, spesielt knyttet til militær aktivitet i Gaza og på Vestbredden, har utløst kraftige reaksjoner fra politikere, sivilsamfunn og etiske eksperter. Spørsmålet om fondets rolle i konflikten har blitt et sentralt valgtema, med potensielt store konsekvenser for Norges neste regjering.
Oljefondets investeringer i Israel: Omfang og tiltak
Store investeringer og nylige nedbygginger
Oljefondet hadde ved halvårsskiftet 2025 investeringer i aksjer i 61 israelske selskaper, med en samlet verdi på om lag 19 milliarder norske kroner (ca. 1,85 milliarder dollar). Det svarer til omtrent 1,6 prosent av fondets totale formue. Tidligere samme år, ved årsskiftet 2024/2025, var tallet høyere med investeringer i 65 selskaper for 22 milliarder kroner. Fondet har siden redusert antallet selskaper betraktelig, blant annet ved å selge investeringer utenfor Finansdepartementets referanseindeks.
Etiske retningslinjer og utelukkelser
I august 2025 besluttet Norges Banks hovedstyre å ekskludere seks israelske selskaper tilknyttet aktiviteter på Vestbredden og Gaza, basert på anbefalinger fra Etikkrådet. Fondet følger strenge etiske retningslinjer som forbyr investering i selskaper som medvirker til alvorlige brudd på menneskerettigheter i krigssoner. Denne gjennomgangen og nye tiltak har blitt iverksatt på bakgrunn av en forverret humanitær situasjon i konfliktområdene.
Politiske reaksjoner og valgkampens kjerne
Valgkamp preget av fondets Israel-investeringer
Investeringene i israelske selskaper har blitt et brennbart tema i valgkampen foran stortingsvalget 8. september 2025. Flere opposisjonspartier, inkludert Sosialistisk Venstreparti og Rødt, krever fullstendig utfasing av investeringer i selskaper som støtter Israels militære aktivitet eller bosettinger på okkuperte områder. Partier på høyresiden advarer derimot mot å bruke fondet som et politisk verktøy, og vektlegger viktigheten av å opprettholde fondets uavhengighet og investeringsmandat.
Kritikk av finansminister og fondsledelse
Finansminister Jens Stoltenberg og fondets direktør Nicolai Tangen har stått overfor sterk kritikk etter avsløringer om fondets investeringer i selskaper knyttet til israelske militærfly og andre militærteknologier. Stoltenberg omtales av enkelte opposisjonspolitikere som arrogant og ufølsom overfor bekymringene som reises. Tangen omtaler situasjonen som “den verste krisen” han har opplevd i sin tid ved roret, men har avvist krav om å trekke seg.
Etikk og internasjonalt press
Oljefondets globale ansvar
Som verdens største statlige investeringsfond har Oljefondet en sentral rolle i det internasjonale finansmarkedet. Fondet eier aksjer i rund 9 000 selskaper globalt, med en gjennomsnittlig eierandel på omlag 1,5 prosent av alle børsnoterte aksjer. Det innebærer at fondet har både et finansielt og et etisk ansvar for sine investeringer.
Kritikk fra sivilsamfunn og menneskerettighetsorganisasjoner
Organisasjoner som Palestinakomiteen har lenge kritisert fondets investeringer, og påpeker at omlag 60.000 kroner per norsk borger i fondet stammer fra selskaper som støtter Israels okkupasjon og militære virksomhet. De krever umiddelbar utfasing av alle selskaper som bidrar til brudd på folkeretten eller leverer våpen og teknologi som støtter konflikten.
Norske og internasjonale tiltak
Norges Bank har intensivert samarbeidet med Etikkrådet for å identifisere og eventuelt fjerne problematiske investeringer. Fondet har tidligere solgt seg ut av selskaper som ikke oppfyller etiske krav, og har i 2025 skjerpet sine forventninger om selskapers aktivitet i konfliktområder. I et brev til Finansdepartementet i august 2025 ble det bekreftet at fondet vil prioritere investeringer som kun inngår i referanseindeksen og som følger etiske retningslinjer.
Økonomiske konsekvenser og fremtidsutsikter
Fondets økonomiske resultater og risiko
Oljefondet rapporterte et overskudd på 698 milliarder kroner i første halvår 2025, med en avkastning på 5,7 prosent, drevet av global sterke finansmarkeder. Investeringer knyttet til Israel representerer en relativt liten del av den totale porteføljen, men har stor symbolsk og politisk betydning.
Politisk usikkerhet fremover
Valget i september 2025 kan få stor betydning for fondets videre kurs i Israel-spørsmålet. En utvidet blokk av høyreorienterte partier åpner for strengere krav til politisk nøytralitet og mindre inngripen i fondsforvaltningen. Samtidig mobiliserer venstrefløyen for en total utfasing av investeringene.
Norges oljefond står midt i en etisk og politisk storm som reflekterer de globale spenningene i Midtøsten-konflikten. Fondets enorme størrelse og betydning gjør at enhver beslutning får vidtrekkende følger, både for norsk politikk, investeringsklima og menneskerettighetsdebatten internasjonalt. Mens fondsledelsen søker å balansere økonomisk avkastning med etiske krav, vil valget 2025 sannsynligvis avgjøre hvordan Norges mest verdifulle statlige ressurs forvaltes i konflikten mellom Israel og Palestina.
