Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Norge har innført sanksjoner mot to israelske ministre med høyreekstreme holdninger, Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich. Sanksjonene inkluderer reiseforbud og frysing av eiendeler, og begrunnes med at ministrene har oppfordret til vold og menneskerettighetsbrudd mot palestinske samfunn i de okkuperte områdene. Tiltaket markerer en tydelig fordømmelse fra vestlige land i en tid med økende spenninger og vold i Midtøsten.
Sanksjonene og bakgrunnen
Hvem er de sanksjonerte ministrene?
- Itamar Ben-Gvir, nasjonal sikkerhetsminister, kjent for sin harde linje mot palestinere og bosetteraktivisme.
- Bezalel Smotrich, finansminister, også tilknyttet høyreekstreme grupper og bosetterbevegelsen.
Begge bor i bosetninger på Vestbredden, områder som det internasjonale samfunnet i stor grad anser som en del av en fremtidig palestinsk stat.
Hva innebærer sanksjonene?
De fem landene har innført:
- Reiseforbud for Ben-Gvir og Smotrich til deres territorier.
- Frysing av eventuelle eiendeler og økonomiske midler i disse landene.
Sanksjonene er et svar på ministrenes gjentatte oppfordringer til vold og deres retorikk som fremmer tvungen fordrivelse av palestinere og utvidelse av israelske bosetninger.
Kontekst og årsak
Sanksjonene kommer i kjølvannet av økende vold fra bosettere i de okkuperte områdene og den pågående konflikten i Gaza, som eskalerte etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023. Vestlige land uttrykker bekymring for at ministrenes handlinger og ord bidrar til å undergrave muligheten for en tostatsløsning og forverrer den humanitære situasjonen.
Reaksjoner fra Israel og det internasjonale samfunnet
Israelske myndigheter
Israels utenriksminister Gideon Sa’ar fordømte sanksjonene som «opprørende» og «uakseptable». Han varslet at regjeringen vil holde et ekstraordinært møte for å diskutere mottiltak. Itamar Ben-Gvir uttalte at sanksjonene ikke skremmer ham, og at han vil fortsette å handle til fordel for Israel, inkludert å hindre at humanitær hjelp når Hamas. Bezalel Smotrich hevdet at han blir straffet for å motarbeide en palestinsk stat og lovet å fortsette bosettingsutviklingen «med Guds hjelp».
Vestlige allierte
De vestlige landene som innfører sanksjonene, understreker behovet for ansvarliggjøring av personer som oppfordrer til vold og menneskerettighetsbrudd. De fremhever at ekstremistisk bosettervold og utvidelse av bosetninger truer muligheten for en tostatsløsning, som de ser som eneste vei til varig fred og sikkerhet for både israelere og palestinere.
USA og andre reaksjoner
I kontrast til de vestlige sanksjonene uttrykte den amerikanske senator Marco Rubio kritikk, og mente tiltakene ikke bidrar til å fremme en våpenhvile eller sikre løslatelse av gisler i konflikten.
Utdyping av sanksjonenes betydning
Politisk signal
Sanksjonene markerer en sjelden og tydelig fordømmelse fra vestlige land mot medlemmer av en israelsk regjering. Dette kan tolkes som et press for at Israel skal endre kurs i sin politikk overfor palestinerne, særlig knyttet til bosettingspolitikk og håndtering av vold i de okkuperte områdene.
Humanitær og sikkerhetsmessig betydning
Ved å isolere to sentrale ministre som har fremmet en hard linje, ønsker de vestlige landene å bidra til å redusere spenningene og legge til rette for forhandlinger. Samtidig sendes et signal om at oppfordring til vold og brudd på menneskerettigheter ikke vil bli tolerert internasjonalt.
Sanksjonene mot Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich fra Storbritannia, Canada og andre vestlige land representerer en markant internasjonal reaksjon på israelske høyreekstreme politikere som oppfordrer til vold og bosetterekspansjon. Tiltaket understreker den økende bekymringen for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene og utfordringene knyttet til fredsprosessen. Reaksjonene fra Israel og USA viser at dette også er et kontroversielt tema med sterke meninger på begge sider.
