Det er også besluttet å øke forsvarsbudsjettet til 2 prosent av BNP innen utgangen av 2033, og en engangsbevilgning på 7 milliarder danske kroner over de neste to årene fordelt på forsvar, diplomati og humanitær innsats.
I tillegg til Danmark jobbe mot å gjøre seg uavhengig av russisk gass.
Det ble klart på en pressekonferanse søndag kveld. Statsminister Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet og partilederne for Venstre, Socialistisk Folkeparti, De Radikale og De Konservative var til stede.
Forbehold
Fram til nå har Danmark tatt forbehold i unionsmedlemskapet. Det innebærer at Danmark ikke deltar i deler av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk som påvirker forsvarsområdet.
– Krisen i Ukraina har vist oss hvor sterke vi er når vi står sammen på kontinentet. Vi er bundet sammen av felles historie, felles utfordringer og felles verdier, sier statsministeren.
Hun takket også de andre partilederne for å ha tatt ansvar og bidra til en felles beslutning på sikkerhetsområdet. De fem partiene fremmer en felles anbefaling til danske borgere om å stemme for å fjerne forbeholdet.
– Vi ønsker at Danmark skal ta full del i det europeiske samarbeidet, sier Frederiksen.
PESCO
Folkeavstemningen er en del av det nasjonale kompromisset om dansk sikkerhetspolitikk. Etter Russlands invasjon av Ukraina begynte partiene på Folketinget sonderinger om mulighetene for å styrke dansk forsvar og sikkerhet.
I 2017, året etter Brexit-avstemmingen, ble samarbeidsavtalen PESCO vedtatt. Det overordnede målet med samarbeidet er å intensivere utviklingen av felles forsvarskapasiteter og å styrke EUs evne til å delta i kampoperasjoner.
I alt 25 av EUs 27 medlemsland er med i samarbeidet. Danmark og Malta står utenfor.
I 2021 fikk Norge, Canada og USA grønt lys til å slutte seg til avtalen.
Danmark har fire forbehold knyttet til sitt EU-medlemskap. I tillegg til forbeholdet mot militær deltakelse, er det også forbehold mot euroen, rettssamarbeidet og unionsborgerskap.
