– Jeg føler jeg går bedre på brosteinen nå enn tidligere. Det har nok noe med at jeg har fått bredere dekk, slik at jeg glir bedre over brosteinen. Det tror jeg er en større fordel jo tyngre rytter du er. Da jeg gikk over på 30 millimeter brede dekk i fjor, så var det et stort steg i riktig retning. Og nå, på 32 millimeter dekk, så føles det enda bedre ut, sier Kristoff til VG.
Torsdag var han ute på rekognoseringstur over de fleste av de 30 brosteinssektorene i rittet, og han var meget godt fornøyd med svarene han fikk.
– Jeg har egentlig aldri følt meg bedre på brosteinen enn måten jeg rullet over de steinene i går (torsdag). Det lover jo godt, men likevel har jeg aldri helt vært i nærheten av å vinne. At jeg plutselig skal være helt i toppen på søndag, det vil overraske meg litt, sier han.
– Hva mener du er realistisk?
– Realistisk er jo en topp ti. Det er kanskje realistisk med podiet også, men på toppen av podiet … Det er jo en drøm, men det er veldig vanskelig. Hvis alt klaffer, så er podiet innenfor rekkevidde, sier 34-åringen.
I årevis har sykkelmedier, både nasjonalt og internasjonalt, stilt det samme spørsmålet til Alexander Kristoff – hvorfor er han ikke bedre på den flate brosteinen i Paris-Roubaix, når han er så god i de bratte brosteinsbakkene i Flandern rundt?
Det belgiske brosteinsrittet vant Kristoff i 2015. På elleve forsøk har han aldri vært dårligere enn nummer 18, og hele syv ganger har han endt topp fem.
På elleve utgaver i Paris-Roubaix har han brutt fire ganger og «kun» endt tre ganger blant topp 15.
Velt, punkteringer og andre tekniske problemer har ødelagt flere utgaver for Kristoff, som også har vært åpen på at «han egentlig ikke liker brostein» tidligere.
Foran årets Paris-Roubaix er Kristoff likevel håpefull. Trener Stein Ørn mener at ritt som Flandern rundt i økende grad domineres av stadig lettere ryttere. Selv har Kristoff alltid vært en kraftfull rytter, som sliter seg med over bakkene og har bra trøkk på flatene og i spurten. Vekteffekten man finner i de bratte bakkene i Flandern, nulles langt på vei ut i det flate Paris-Roubaix.
Til tross for at Kristoff leverte noen av sine beste tider i bakkene under årets Flandern rundt, måtte han se konkurrentene forsvinne fra ham. Til slutt kjørte han, helt sluttkjørt, inn til en tiendeplass.
Tre dager senere imponerte han stort i paddeflate Scheldeprijs, da han for første gang siden 2009 tok en soloseier – etter å ha støtet fra resten av tetgruppen med syv kilometer igjen.
– Jeg kjører fortere enn jeg har gjort alle andre år, men nivået er høyere. Jeg er nok like god som de årene jeg vant og herjet, men det er nok bare nivået som er høyere. Jeg får ikke gjort så mye med det, foruten å bli bedre selv. Men det er vanskeligere å bli bedre når du er 34, kontra når du er 25, sier Kristoff.
– Hovedproblemet er at han aldri har hatt mulighet til å kjøre med optimalt utstyr, sier stefar og trener Stein Ørn om elevens tidligere Roubaix-deltagelser.
Han mener overgangen til 32 millimeter tykke dekk vil være en stor fordel, etter at Kristoff tidligere stort sett har kjørt på 26–28 millimeter tykke dekk i Paris-Roubaix tidligere i karrieren. I Kristoffs tidligere lag har han ikke hatt muligheten til å kjøre på så brede dekk som 32 millimeter.
– Når du kjører på 26 millimeter og punkterer, så er det mer forventet. Hvis han ikke ender opp med et uhell, så håper jeg han skal få sin beste plassering noensinne. Hva det blir, avhenger av hvilke valg han tar, sier Ørn.
– Jeg vet at når jeg ikke har punktert, krasjet eller hatt andre tekniske problemer, så har jeg vært topp ti begge gangene. 32 millimeter øker sjansene for at jeg slipper unna problemer, sier Kristoff med en forsiktig optimisme.
Et område hvor han er litt bekymret er for selve sluttspurten. I årevis har Kristoff vært kjent for å ha en tilnærmet uslåelig spurt etter lange ritt, men både i Gent-Wevelgem (248,8 kilometer) og Flandern rundt (272,5 kilometer) tidligere i år måtte han se seg grundig slått. Før Paris-Roubaix (257,2 kilometer) vedgår han at spurten ikke sitter helt som den skal.
– Jeg har ikke følt meg så bra i spurtene de siste løpene. Det hadde vært best om jeg kom solo, slik jeg gjorde sist.
– Jeg pleier jo å ta de spurtene, så det er en bekymring hvis jeg skulle komme inn på velodromen og ikke være 100 prosent sikker på at jeg skal ta spurten, sier Kristoff.
En annen utstyrsvri som har fått mye oppmerksomhet inn mot rittet er en lufttrykksteknologi som Team DSM skal bruke. Den skal gi rytterne muligheten til å justere lufttrykket underveis i rittet. På brosteinen er det en fordel å ha et lavt lufttrykk, mens man ønsker et høyere lufttrykk på asfalten for å kunne sykle raskest mulig.
Kristoff sier det hele høres «fancy» ut, men han er spent på å se akkurat hvordan det vil fungere.
– Det er nok en del som kan gå galt, men vi får se. Det er jo nytt, så det fungerer kanskje i starten.
En liten forsmak på det vil komme i damenes Paris-Roubaix, som sykles lørdag.
Mens Alexander Kristoff ofte har slitt i Paris-Roubaix, var det motsatt for Thor Hushovd. Sørlendingen fikk det aldri helt til i Flandern rundt, men var to ganger på podiet i Paris-Roubaix.
