NHO- og LO-lederen ønsker å vise at de to tradisjonelle hovedmotstanderne i norsk arbeidsliv er enig om hvordan Norge skal ta imot flyktningene fra krigsrammede Ukraina.
– Vi har beregnet at vi kan ta inn 20.000 personer i arbeidslivet ganske raskt. Det er bra for flyktningene å komme seg ut i jobb. Det er bra for barna å komme seg ut i skole og barnehage. Og det er bra for arbeidsgivere å få hjelp, sier Almlid.
Men budskapet har en annen dimensjon også:
– Jeg at håper de som kommer hit, kommer seg i jobb. Og raskt tilbake til Ukraina igjen. Det tror jeg må være målet. Vi må ha respekt for at de ikke kommer hit som arbeidskraft, men for at de skal få hjelp.
– De trengs der. Så jo fortere det blir fred der, jo bedre, sier Almlid.
Norges andel av flyktningstrømmen på tilsammen 3 millioner, er rundt 40.000 personer.
– Tragedie om de utnyttes
Peggy Hessen Følsvik. sier at det «aller viktigste er at vi tar godt imot folkene som kommer hit».
– De kommer fra en utrolig vanskelig situasjon. Arbeidslivet er den viktigste inkluderingsarenaen vi har. Arbeidet er nøkkelen til å komme inn i kulturen, komme inn i samfunnet vårt.
– Da må vi sørge for at de kommer inn i et trygt arbeidsliv og ikke blir utnyttet. Hvis de, i den forferdelige situasjonen de står i, skulle bli utnyttet i arbeidslivet i Norge, så vil jo det være–, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det.
– Tragedie, skyter NHO-sjefen inn.
– Ja, det vil være et nederlag det norske samfunnet hvis det skulle bli resultatet, sier LO-lederen.
– Er det rom for å myke opp tariffavtalene for å hjelpe flere inn i jobb?
– Nei, det er ikke veien å gå. De skal inn i et seriøst og ordentlig arbeidsliv. Og tariffavtalene våre er det viktigste verktøyet vi som parter har sammen for å sørge for seriøst arbeidsliv.
Almlid istemmer:
– Absolutt ikke hvis du tenker på tariffkrav og arbeidsmiljø. De må komme hit og få akkurat samme behandling som andre. Den delen av arbeidslivet som jeg representerer, ser hvordan useriøse aktører ødelegger for de seriøse, sier NHO-sjefen.
Ikke glade for flyktninger
De to er opptatt av ikke å fremstå som lykkelige over at flyktningene kan løse problemer for Norge ved å fylle opp tomme stillinger i industri og omsorgssektoren.
– Arbeidslivet har kapasitet og ønsker å bidra. Men så tror jeg alle håper at flyktningene er tilbake hos sine kjære om så kort tid som mulig, sier han.
Erfaringene med flyktningene fra Balkan på 1990-tallet var at mange ble boende og integrert i norsk samfunnsliv. Det kan skje igjen tror NHO. Men målet er klart:
– Jo fortere det er fred, jo fortere kan de få mulighet til å komme hjem, sier Almlid.
De to er samstemt i krav til regjeringen om raskt å få på plass et system som bosetter, kartlegger kompetansen og i samarbeid med Nav, kommunene og lokalt næringsliv får flyktningene ut i jobb.
Kriminelle aktører
Hvis ikke myndighetene lykkes, vil det få alvorlige konsekvenser.
– Det vil komme aktører på banen som vil utnytte disse sårbare menneskene og lage enda større utfordringer for det seriøse arbeidslivet. Nå er det utrolig viktig at politi, arbeidstilsynet og mottaksapparatet passer på at ikke noen utnytter mulighetene, sier LO-lederen.
– Hvis vi får mange mennesker ut i det useriøse arbeidslivet, vil det seriøse arbeidslivet tape. Da blir det bare verre og verre å være arbeidstager i Norge, sier Almlid.
UDI planlegger for 30.000 ukrainske flyktninger i år. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at regjeringen jobber med beredskapstiltak for opp mot 100.000 flyktninger. Ukrainere får midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år uten individuell behandling.
– Skal fikse 100.000
– Det kommer ulike anslag nesten hver dag. Blir det 100.000 som statsministeren sa, så skal vi fikse også det, sier Almlid.
De to sier at norsk arbeidsliv i øyeblikket trenger alle typer kompetanse. Men særlig yrkesfag etterspørres veldig mye.
– Det kommer an på hvilken arbeidskraft og kompetanse vi får hit. Er kvinner fra Ukraina de fagarbeidere, tømrere og industriarbeiderne vi trenger? Det må vi finne ut av først, sier LO-lederen.
