Bennett møtte lørdag Vladimir Putin for å diskutere «krisen i Ukraina». Etterpå snakket han med Volodymyr Zelenskyj, før han dro til Tyskland.
Israel har dermed gått inn med full tyngde i diplomatiet rundt Ukraina-krigen. I Tyskland skal Bennett møte sin tyske kollega Olaf Scholz.
Fredag ba Ukraina om en internasjonal mekler for å få en slutt på krigen, men for mange land er meglerrollen vanskelig fordi de har tatt Ukrainas parti. EUs utenrikssjef Josep Borrell mener Russlands allierte Kina er en naturlig kandidat.
– Det fins ikke noe alternativ. Vi europeere kan ikke mekle, det er helt klart. Og det kan ikke USA heller. Hvem andre? Det må bli Kina, jeg har tro på det, sa Borrell til den spanske avisa El Mundo lørdag.
Borrell innrømmet at verken Russland eller Ukraina har bedt om hjelp fra Beijing, noe heller ikke EU har.
– Vi har ikke bedt om det, og det har ikke Kina heller, sier han.
Men lørdag kveld seilte det opp en mer uventet kandidat – Israels statsminister Naftali Bennett.
Omstridt
Naftali Bennett er en omstridt skikkelse i politisk forstand. Den tidligere spesialsoldaten og nasjonalistiske politikeren er en uttalt motstander av en palestinsk stat. Han støtter de ulovlige bosetningene på den okkuperte Vestbredden, og vil annektere store deler av det samme området.
Lørdag brøt han sabbaten for å reise til Moskva, for et to og en halv time langt møte med den russiske presidenten. Etter møtet snakket han med Ukrainas Zelenskyj, før han reiste videre til Tyskland for å møte statsminister Olaf Scholz.
Etter møtet med Scholz het det i en uttalelse fra tysk hold at de to statslederne står sammen om et mål om å gjøre slutt på krigen i Ukraina så fort som mulig.
Godt forhold til begge land
Israel har tette bånd til både Ukraina og Russland, både religiøst, økonomisk og politisk.
Selv om landet har levert humanitær hjelp til Ukraina, opprettholder det gode relasjoner med Moskva for å sikre at det ikke blir konflikt mellom russiske og israelske fly i Syria.
Bennett har heller ikke sluttet seg til den internasjonale fordømmelsen av invasjonen og har heller understreket at Israel har gode relasjoner med begge land.
Samtidig er også Ukrainas president jødisk. Onsdag oppfordret han verdens jøder til å «rope ut» sin motstand mot krigen, etter at minnesmerket ved holocaust-massegraven Babyn Jar ble rammet av et bombeangrep i Kyiv samme dag.
Det kan gjøre Bennett til en troverdig mekler mellom de to stridende partene.
Høyt spill
Før reisen til Moskva, hadde Bennett snakket flere ganger med både Putin og Zelenskyj over telefon.
– Bennetts handlinger er modige, men også risikable. Mye vil avhenge av Putins sinnsleie, sier Israels tidligere USA-ambassadør Michael Oren til AFP.
Oren poengterte videre at mens Putin så bort fra store diplomatiske innsatser før invasjonen, kan ting ha endret seg nå.
– Russland er i en annen posisjon i dag, og Putin kan være på utkikk etter en vei ut av denne knipa. Naftali Bennet kan muligens være den med løsningen, sier han.
En israelsk tjenesteperson opplyser til nyhetsbyrået at møtet med Putin varte i tre timer, og at besøket var koordinert med USA, Tyskland og Frankrike. Ifølge Kreml ble «forskjellige aspekter ved situasjonen i Ukraina» diskutert på møtet.
Sjefredaktør David Horovitz i Times of Israel sier Bennetts tur har «ekstraordinært høy innsats». Statsministerens «insistering på å forsøke det nær umulige – å opprettholde ikke nøytrale, men varme relasjoner med begge sider i en krig – kan komme til å forarge USA, og har potensial til å gjøre stor skade på Israels rang i den frie verden», skriver han.
Den framtredende israelske journalisten Barak Ravid siterer kilder på at Det hvite hus har fortalt Israel at de har liten tro på «Bennetts muligheter for å påvirke Putins posisjon».
Grensediplomati
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg gjorde fredag sitt beste for å legge tanken om en Nato-ledet flyforbudssone over Ukraina død, noe som provoserte ukrainske ledere.
Lørdag møtte Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba sin amerikanske kollega Antony Blinken på grensa til Polen, der sistnevnte også møtte ukrainske flyktninger.
Temaet for møtet var den russiske invasjonen av Ukraina og kampene i landet. Kuleba omtalte Natos nei til å opprette en flyforbudssone over Ukraina som et «svakhetstegn».
– Jeg har en enkel beskjed: Ukraina vinner denne krigen uansett, fordi dette er et folks krig for sitt eget land. Spørsmålet er hvilken pris vi må betale for seieren. Hvis våre partnere forsyner oss med de nødvendige våpnene, vil prisen bli lavere. Dette vil redde mange liv i Ukraina, mange hus, mange barn vil bli født, mye lidelse vil bli unngått, sier Kuleba, som omtalte møtet med Blinken som produktivt.
Skarpe ord
Vestlige sanksjoner, sammen med forsendelser av militært utstyr til Ukraina, utgjør nærmest en krigserklæring, sa Russlands president Vladimir Putin under et møte med kabinpersonell fra flyselskapet Aeroflot lørdag.
– Men takk gud, vi er ikke der ennå, sa Putin i den TV-sendte seansen.
Flyselskapet har innstilt alle flyginger, unntatt dem som går til Hviterussland, som følge av sanksjonene.
I talen gjentok Putin at Russland ønsker en «demilitarisering» av Ukraina og at landet må erklære seg nøytralt.
Avledningsmanøver
Lørdag var det avtalt en våpenhvile slik at sivile kunne evakueres fra byene Mariupol og Volnovakha. Ifølge Røde Kors ble imidlertid ikke våpenhvilen overholdt, og få eller ingen sivile ble evakuert fra Mariupol.
Russland legger skylden på ukrainske myndigheter, som de sier ikke har klart å «påvirke nasjonalister eller utvide våpenhvilen».
Britiske myndigheter avviste imidlertid hele våpenhvilen som en avledningsmanøver.
– Russlands foreslåtte våpenhvile i Mariupol var etter all sannsynlighet et forsøk på å avlede internasjonal fordømmelse, samtidig som man omstilte styrkene sine til en ny offensiv, skriver det britiske forsvarsdepartementet på Twitter.
Mandag skal representanter for Ukraina og Russland møtes for en tredje runde med samtaler.
