Qatar har vært under ild for sin rekord på arbeiderrettigheter, ikke minst siden VM-budet i 2022 ble gjennomført, og en fersk rapport fra Amnesty International tok til etterretning den fatale virkningen av potensielt slapp helse og sikkerhet har hatt i byggingen av stadion i Gulf-nasjonen.
Samtidig har det arabiske pensulære landet økt innsatsen for å beskytte migrantrettigheter, sannsynligvis et forsøk på å heve sin posisjon på den internasjonale scenen og som del av en bredere nasjonal merkevarekampanje som forsøker å omforme bildet av staten som progressiv og liberal. Og selv om historiske overgrep bør kalles opp, kan det være en mulighet her til å heve spillet for migrantarbeid og sette en målestokk for regionen.
Avskaffelse av Kefala
Kefala-systemet (som betyr “sponsing” på arabisk) – et notorisk kontroversielt system som har vært i bruk i landene i Gulf Cooperation Council (GCC) – er et eksempel.
Et sentralt trekk ved Kafala-systemet er at når en innvandrer har kommet inn i landet med en spesifikk sponsor eller arbeidsgiver, kan de ikke bytte arbeidsgiver eller forlate landet uten sponsorens samtykke.
I august 2020 introduserte Qatar omfattende arbeidsrettighetsreformer, og ble det første og eneste landet i regionen som forlot Kefala-systemet. Faktisk har Qatar tatt et sprang fremover blant sine GCC-kolleger når det gjelder å formalisere ansettelse og overvåke tilfeller av underbetaling og manglende betaling av forfalt lønn.
Utfordringene er fortsatt betydelige, som på tvers av GCC-landene, med arbeidere som fortsatt bor i understandard arbeidsleirer utenfor byen.
Doha har tatt et betydelig skritt mot å beskytte migrantarbeidere ved å vedta to lover som kan ramme hjertet av det voldelige kafala-systemet. For det første har staten avskaffet sponsor-sertifikater for «Ingen protest», og gjenoppretter ansattes frihet til å forlate landet etter eget ønske. For det andre har Qatar satt en minstelønn med godtgjørelser for mat og overnatting dersom det ikke allerede er gitt av arbeidsgiveren.
Til slutt ratifiserte Qatar den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og er nå juridisk pålagt å avslutte diskriminering på arbeidsplassen.
Slike fremskritt har blitt anerkjent av menneskerettighetsgrupper som Amnesty International som en bevegelse i riktig retning selv mens de fortsatt er kritiske.
Qatar 2022
Rapporter som den fra Amnesty International er en av flere rettet mot landet, men kritikken av menneskerettighetene i byggingen av stadion erkjenner ikke at disse problemene ikke er Qatar-spesifikke.
Arbeidsplassrelaterte ulykker var vanlig da Brasil forberedte 12 nye arenaer for verdensmesterskapet i 2014. Faktisk utløste Brasils rush i siste øyeblikk for å fullføre stadionene en økning i ulykker. På samme måte møtte arbeidere flere former for diskriminering og overgrep på arbeidsplassen i nedtellingen til verdensmesterskapet i 2018 i Russland, ifølge en rapport fra Human Rights Watch.
Sammenlign antall ulykker under organiseringen av Qatar 2022-arrangementene var mindre enn det årlige antallet ulykker i små EU-medlemsland, som Hellas, på et historisk lavpunkt for konstruksjon, de er færre.
Gulfstatene er ekstremt avhengige av arbeidsinnvandrere, med utenlandsfødte som utgjør mer enn 80 % av arbeidsstyrken deres, og Qatar er intet unntak, men disse reformene setter nå en alder av naboene, som Saudi-Arabia og Kuwait.
Da Qatar ble tildelt organisasjonen av verdensmesterskapet i 2022, var det en følelse av at spillet virkelig kunne bygge broer, siden dette var det første fotballarrangementet i sitt slag i den arabiske verden.
Dohas 2022-motto er “Lever fantastisk”, og hvis reformer rundt migrantrettigheter fortsetter å opprettholde, kan disse spillene meget vel bli den første post-pandemiske sportsbegivenheten i sitt slag.
