En fersk, omfattende spørreundersøkelse fra Norstat avslører at færre finner enn noen gang tidligere har tillit til sine politiske ledere. Kun én prosent av de spurte har “svært høy” tillit til landets politikere, og tilsvarende lave tall registreres i Norge. Samtidig ser våre naboland i Sverige og Danmark et langt høyere tillitsnivå, noe som gir grunn til bekymring om utviklingen i Norden.
Drastisk nedgang: – Bare 1 prosent har svært høy tillit
Undersøkelsen viser dystre tall
Det mest oppsiktsvekkende i Norstats undersøkelse er det kraftige tillitsfallet blant den finske befolkningen. Samtidig som bare 1% har «svært høy» tillit, oppgir totalt bare 10% at de har sterk tillit til politikere. Hele halvparten sier nå at de har liten eller ingen tillit til landets politiske elite. – Det er i særklasse lavere enn tidligere målt, sier Norstat.
For bare ett år siden rapporterte 16% av finnene svært høy tillit til politikerne. I årets tall er tilliten nå mer enn halvert – en svært markant utvikling.
Statistikk og tall fra hele Norden
Sammenlignet med våre naboland skiller Finland og Norge seg negativt ut. I Danmark uttrykker 22% av befolkningen høy eller svært høy tillit til politikerne, og tilliten i Sverige ligger også langt over nivået i Finland og Norge.
I Øst-Europa er situasjonen enda mer alvorlig: I Latvia og Litauen oppgir nær halvparten at de ikke har noen tillit til politikerne i det hele tatt. Likevel fremhever Norstat at utviklingen i Finland er særlig bekymringsfull på grunn av den raske nedgangen.
Hva sier ekspertene? Forklaringer på svikten
Ekspert: “Nedgangen særlig tydelig blant eldre”
Kaisa Parkatti, forskningsleder i Norstat, peker spesielt på de eldre:
— Nedgangen i Finland er spesielt markant blant dem over 60 år. I 2023 uttrykte 16 prosent av finnene svært høy tillit, nå ser vi en tydelig tilbakegang.
Hun understreker videre at tilliten til politikere i både Finland og Norge ligger vesentlig lavere enn i Sverige og Danmark, men fortsatt moderat målt mot en del land i Øst-Europa.
Tillitskrise i flere nordiske land
Parkatti sier videre:
— Tillit til politikere er klart lavere i Finland og Norge enn i Sverige og Danmark. Samtidig må vi huske at internasjonalt er det fortsatt mange land i Europa med langt svakere relasjoner mellom folk og politisk ledelse. Likevel gir utviklingen i Norden grunn til bekymring.
Slik ble undersøkelsen utført
Norstats kvartalsvise opinionsundersøkelse ble gjennomført i juni 2025, og omfattet 1016 respondenter i Finland samt over 4000 deltakere fra andre nordiske land. Resultatene er vektet for kjønn, alder og region – og gjelder personer mellom 18 og 79 år. Tilsvarende studier ble gjennomført i tilsammen 16 europeiske land.
Formålet var å kartlegge utviklingen i folks tillit til politikere på tvers av land og regioner, med særlig fokus på de nordiske samfunnene.
Trender og regionale forskjeller
Finland og Norge: Samfallende trender
Det lave tillitsnivået i Finland har paralleller i Norge, hvor tilliten til politikere også har sunket. Tallene understreker et fellestrekk mellom de to landene, hvor både nasjonale og internasjonale hendelser ser ut til å ha påvirket folks oppfatning av egne folkevalgte negativt.
— Den generelle politiske debatten, økt polarisering og en rekke enkeltsaker har ført til at spesielt de eldre uttrykker større mistro til politikerne, forklarer Parkatti.
Sverige og Danmark: Høyere politisk tillit
Rundt 22% av danskene og en betydelig høy andel svensker sier de har sterk eller svært sterk tillit til sine folkevalgte. Dette antyder at tillit til politisk lederskap både kan variere sterkt mellom naboland, og at enkelte samfunnsforhold, som politisk åpenhet og kommunikasjon, kan spille en stor rolle.
I motsetning til Finland og Norge, ser vi altså at tillitsforholdet mellom stat og innbyggere er sterkere hos danskene og svenskene.
Hvorfor sliter politikere med tilliten?
Årsakene til tillitsfallet er sammensatte. Blant forklaringene trekkes frem økte økonomiske forskjeller, mistenksomhet rundt politiske avgjørelser og skandaler i det offentlige ordskiftet. Enkelte forskere mener at den økte bruken av sosiale medier og framveksten av alternative nyhetskilder også kan ha bidratt til den negative utviklingen.
Viktig å merke seg er også at mange europeiske land peker på manglende åpenhet om politiske prosesser og liten kontakt mellom velgere og politikere som en viktig årsak til sviktende tillit.
Hva betyr dette for demokratiet?
Mange eksperter frykter at et svekket tillitsforhold til politikerne på sikt kan undergrave viktige samfunnsinstitusjoner og redusere engasjementet i demokratiet. Når færre stoler på at de folkevalgte handler til folkets beste, kan det føre til lavere valgdeltakelse og styrke ekstreme bevegelser.
Kaisa Parkatti avslutter:
— Når folk mister tillit til politikerne, rokker det ved hele grunnlaget for det representative demokratiet. Det er avgjørende at politikere og myndigheter tar utviklingen på alvor.
Tilliten til politikere opplever et historisk lavmål i Finland og Norge, i følge ferske tall fra Norstat. Kun én prosent av finnene har nå svært høy tillit. Utviklingen setter en ny standard for den politiske debatten i Norden og viser hvor viktig det er at ledere lytter og kommuniserer åpent – både for å bevare demokratiske verdier og for å hindre ytterligere mistillit i befolkningen.
