Da Qatar vant budet om å være vertskap for verdensmesterskapet i 2010, avduket den triumferende Gulf-staten planene om å være vertskap for det den lovet ville være den mest spektakulære av alle verdenscupturneringer og lanserte en ambisiøs byggesatsing for å bygge toppmoderne stadioner , luksushoteller og en glitrende ny metro. Likevel, i løpet av det neste tiåret, ble de brutale forholdene der hundretusenvis av migrantarbeidere slet i brennende hete for å virkeliggjøre Qatars VM-visjon, avslørt ettersom undersøkelser av tvangsarbeid, gjeldsbinding og et økende antall arbeiderdødsfall forårsaket internasjonal forargelse . I et forsøk på å dempe den økende kritikken kunngjorde Qatar omfattende arbeidsreformer i 2019. Dette inkluderte å få slutt på kafala, systemet som gjorde det ulovlig for migrantarbeidere å bytte jobb eller forlate landet uten arbeidsgivers tillatelse, og fanget effektivt arbeidere som ble utnyttet og misbrukt. Andre reformer innebar innføringen av den første minstelønnen for arbeidsinnvandrere i regionen og strengere straffer for selskaper som ikke fulgte de nye arbeidslovene.
Brussels Morning snakket med den belgiske politikeren og MEP Marc Tarabella, medformann for Europaparlamentets idrettsintergruppe, om den nåværende situasjonen i Qatar angående reformene for migrantarbeidere og arbeidskraft, og om fremtidsutsikter.
Sarhan Basem (S.B.): Lytter Qatar til EU når det gjelder landets arbeidslover og migrantarbeiderreformer?
Marc Tarabella (MT): Selvfølgelig. Siden Qatar ble utpekt til å arrangere verdensmesterskapet i 2022 i 2022, har Qatar gjort fremskritt når det gjelder arbeidernes og arbeidsinnvandreres rettigheter. Selvfølgelig, som du vet, er det mange arbeidsinnvandrere i Qatar, og det har vært en lang prosess. Fremgang er ikke så lett, fordi det samme systemet har vært den tradisjonelle tilnærmingen i Gulf-landene og andre steder – for eksempel i Libanon og andre land. Jeg tror det er et positivt signal å gi mer frihet for arbeiderne, så hvis de velger det kan de velge å reise tilbake til sine egne land. Det samme gjelder minstelønnsspørsmålet. Lønn utbetales ikke kontant. Det er påbudt å sette pengene på bankkonto. Det reformerte systemet oppmuntrer til åpenhet og bidrar til å sikre flere rettigheter for de som jobber utendørs i solen, slik at når temperaturene er på sitt høyeste midt på dagen, kan de slutte å jobbe til 3 eller 3:30 om ettermiddagen når varmen stiger har lettet. Det har også vært fremgang nå som arbeidsgiver er forpliktet til å sørge for mat eller penger til mat samt penger til bolig og overnatting. Det er en fremgang som jeg tror vi må understreke og ønske velkommen. Kanskje er det nå på tide for den store VM-organisasjonen å oppmuntre Qatar til å få fart på fremgangen og å oppmuntre andre land til å gjøre det samme. Fremgangen som oppnås i Qatar kan være den samme i land som Saudi-Arabia og UAE. Jeg håper absolutt Qatars fremgang kan etterlignes i andre land.
S.B.: Så når det gjelder reformer, kan Qatar være en modell for sine naboer?
MT: Vi er overbevist om at det er gjort reelle fremskritt med hensyn til en lovendring. Det må imidlertid implementeres fullt ut siden det er noen selskaper som fortsatt er motvillige til å endre seg. Jeg mener at Gulf-landene bør følge Qatars eksempel. Vi håper at andre land gjør det, og oppdager den enorme økonomiske utviklingen som har resultert i, takket være de nylige betydelige reformene der.
S.B.: Har du mottatt noen forsikringer om at denne siste utviklingen og reformene vil fortsette etter 2022?
MT: Vi har et møte i september med statsministeren og presidenten for menneskerettighetskomiteen. Han forsikret oss om at de vil fortsette reformprosessen. Vi må huske på at i dette tilfellet er endring en evolusjon. VM er ikke en forsikring som garanterer at prosessen vil fortsette etterpå, men reformene bør fortsette, forsiktig, fordi det er nødvendig. VM er ikke målet, men det har bydd på en viktig utfordring. Livet vil fortsette etter det er over. Jeg tror fremskritt må opprettholdes og fortsette i riktig retning.
S.B.: Hvor raskt har Qatar reagert på anbefalingene og innspillene dine om disse reformene?
MT: Siden de først ble utpekt til å være vertskap for verdensmesterskapet i 2022, har vi opprettholdt presset på Qatar for å komme videre, og understreket behovet for å gjøre fremskritt innen menneskerettigheter og arbeiderrettigheter. Det er en lang prosess, men jeg tror at fremgangen vi ser nå vil være enorm om 10 år takket være organisasjonen og drivkraften gitt av denne begivenheten. De må fortsette å implementere dette, også med fokus på hushjelp, hvis velvære vi ikke kan overvåke og følge fordi de er i private hus og organisasjoner.
S.B.: Oppfyller disse reformene i Qatar EUs verdier angående menneskerettigheter?
MT: Selvfølgelig, i sammenheng med verden, tror jeg at Europa sannsynligvis er standard. Vi vet at minstelønnen i Qatar er høyere enn i Romania og Bulgaria. Vi er ikke perfekte i Europa. Jeg tror at modellen i Belgia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sverige og andre land når det gjelder sosial beskyttelse av arbeidere er viktig, og jeg tror at å gå til denne modellen er en utvikling der alle arbeidere er beskyttet og de kan få helsehjelp, penger, pensjon når de er pensjonister. Det er grunnleggende, og jeg tror modellen vår ikke er perfekt. Jeg nevnte at vi har mangel på arbeidstakerrettigheter i Europa, fordi Europa er 27 land, med flere livsnivåer. Jeg gir deg et eksempel; minstelønnen er forskjellig i 22 land. Men det er 10 ganger høyere i Luxembourg enn i Romania. Så det er en stor forskjell.
