Torsdag samles verdenslederne til et møtemaraton av de sjeldne i den belgiske hovedstaden.
På én dag skal det holdes EU-toppmøte og ekstraordinære toppmøter i både G7 og Nato om krigen i Ukraina. Og på sistnevnte møte er også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) blant deltagerne.
– Det er et kort dagsmøte for å bekrefte alliert samhold, sier Støre til NTB.
Venter økte krav
I en redegjørelse for Stortinget fredag varslet Støre at regjeringen venter «økte krav om å stille relevante kapasiteter til disposisjon» for Nato.
Samtidig lovte han at Norge skal «forsterke den internasjonale innsatsen i Natos styrker i Øst-Europa og i Natos innsatsstyrker generelt».
Hvor mye dette kommer til å koste, er ikke kjent. Støre signaliserer at dette kommer til å bli konkretisert senere, i forbindelse med tillegget til langtidsplanen for Forsvaret som regjeringen har lovt å legge frem i løpet av våren, og i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2023, som blir lagt frem i høst.
– Norge er villig til å bidra til at Nato er relevant og har de ressursene alliansen trenger for å sikre medlemslandens trygghet, sier Støre.
Han understreker at Norge også er i stand til å bidra mer til Nato innenfor dagens budsjett.
Venter på fagmilitært råd
Forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) opplyser at Norge så langt ikke har fått noen konkret forespørsel fra Nato.
I stedet er det satt i gang en større diskusjon om hvordan de allierte skal svare på den russiske invasjonen. Denne prosessen vil pågå frem til neste toppmøte, som er planlagt i Spanias hovedstad Madrid i juni. I mellomtiden skal det utarbeides et fagmilitært råd til de allierte.
Bakteppet er et Russland som er mer aggressivt og uforutsigbart enn før, advarer Enoksen.
– Det må Nato ta inn over seg, og det må vi ta inn over oss.
Støre: – Vårt ansvar
Støre understreker for sin del at Nato er en forsvarsallianse som ikke har noen offensive mål.
– Men Nato skal trygge medlemslandene. Og Russlands adferd, med et militært overfall på et naboland, gir grunn nok for Nato til å vurdere hva som skal til for at sikkerheten ivaretas, sier statsministeren.
– Noen av våre medlemsland opplever seg nå utsatt. Det er de som er på grensen til krigsområdet og har en historie som gjør dem utrygge. Da er det vårt ansvar – og viktig for oss – å kunne bidra til å gi dem sikkerhet. Det gjør vi allerede i dag, og det kan det blir behov for å gjøre mer av, fastslår han.
