Krigen utgjør et vendepunkt, og den vil endre rammene for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, varsler utenriksministeren.
– Nå har vi en ustabil, uforutsigbar og dermed farligere russisk nabo i nord, sa Huitfeldt da hun innledet sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget tirsdag.
– 30 års utvikling av norsk naboskapspolitikk med Russland er endret. Det vil prege vår nordområdepolitikk, sa hun.
Redegjørelsen var i hovedsak viet krigen i Ukraina og hvilke konsekvenser den har for Norge og det internasjonale samfunnet. Huitfeldt påpekte at det er for tidlig å bedømme den fulle rekkevidden av konsekvenser, men understreket at de kan bli store.
– Endret landskap
Det var et urovekkende bilde utenriksministeren beskrev, hvor den aggressive krigen Russland fører mot Ukraina, er det mest iøynefallende.
Bak krigen, og som følge av den, aner hun konturene av noe mye større som vil påvirke både norsk sikkerhetspolitikk og vårt forhold til Russland, og også endre hele det politiske landskapet.
– Det vil påvirke markeder. Det vil påvirke energipriser. Det vil påvirke matmangel. Og det er reell fare for humanitære kriser i Europa i et omfang vi ikke har sett på mange tiår, sa Huitfeldt.
Hun listet opp en dyster utvikling som kan være i emning: Global vekst kan stanse opp og bli erstattet med stagflasjon (økonomisk vekst stagnerer, samtidig som man har høy inflasjon og kanskje også arbeidsledighet).
– Vi ser svake og sammenbrutte stater i Europas nærområder. Vi ser økende stormaktsrivalisering, økt spenning og et mer selvhevdende og autoritært Kina. Vi ser press mot FN og den multilaterale verdensordenen. Globalt nedrustningsarbeid kan stanse opp. Og alt dette skjer midt i en klimakrise som det haster mer enn noen gang å løse, sa Huitfeldt.
Ønsker bredt samarbeid
Utenriksministeren viet også mye tid til konsekvensene av krigen for Norge, og hvordan det vil prege vårt forhold til Russland.
Nato-medlemskapet utgjør bunnplanken i forsvars- og sikkerhetspolitikken, understreket utenriksministeren, som dro linjene tilbake til 1949 og beslutningen om å inngå medlemskap.
– Det var et valg som tydeliggjorde hva Norge er. Hvem Norge er. Hvilken side vi står på når det virkelig gjelder, sa hun.
Debatten om medlemskap har blusset opp i både Finland og Sverige. Hva utfallet blir, og hvordan Norge blir påvirket, er for tidlig å si.
– Like fullt. Et strategisk og sikkerhetspolitisk vendepunkt for Norden, og dermed også for Norge, er i emning, sa Huitfeldt.
Hun vil i vår invitere Stortinget til samarbeid om hvordan man kan sikre bred oppslutning om norske sikkerhetspolitiske interesser.
Regjeringen kommer også tilbake til Stortinget med forslag til hvordan man fra norsk side skal håndtere langsiktige konsekvenser for norske interesser.
Huitfeldt varslet videre at hun vil gå gjennom utenrikstjenestens oppsett for å ruste Norge også diplomatisk i møte med en ny tid i Europa.
Avskrekking og beroligelse
Hvordan Russland vil reagere på sanksjoner og hvordan Norge har bistått med militært utstyr, vet vi ennå ikke sikkert, redegjorde Huitfeldt.
– Men vi vet dette: Regimet i Moskva har undervurdert styrken i verdiene de angriper. De har undervurdert samholdet i Europa, båndene over Atlanteren og ukrainske ledere og folks evne og vilje til motstand, sa hun.
Krigen får også konsekvenser for sikkerhetspolitikken i vårt eget nærområde. Vi må forholde oss til en selvhevdende og aggressiv nabo i øst. Men hun understreket at Norges tilnærming til Russland skal ligge fast. Sikkerhetspolitikken skal være gjenkjennelig og forutsigbar.
– Avskrekking og beroligelse utgjør fortsatt hovedelementene i vår tilnærming til Russland. Selv i dagens situasjon kan vi ikke velge mellom disse to, sa hun.
Avskrekkingen er Nato, det er grunnfjellet som norsk sikkerhet bygger på. Samtidig er beroligelse fortsatt viktig.
– Norge utgjør ikke, har aldri utgjort, og skal ikke utgjøre, noen trussel mot Russland, sa hun, og tilføyde at norsk basepolitikk, atompolitikk og begrensninger for utenlandsk militær aktivitet i Norge i fredstid, ligger fast.
